trenerperspektiv - Trene et juniorlag i pre-season

Forutsetninger for oppgaven

Jeg har tatt over et juniorlag på 18 spillere. Vi er i oppkjøringen til sesong, nærmere sagt første uken i februar med sesongstart 5 april. Trener teamet rundt meg består av en assistent, fysisk trener og en mentaltrener som også følger opp enkeltindividene. Under oppkjøringen og samme periode i fjor skåret vi totalt 5 mål på tre treningskamper og slapp inn 5 mål. Hovedmålet for de neste 6 ukene er derfor å skåre mer enn 5 mål, og slippe inn mindre enn 5 mål til sammen fra kampene. Oppgaven er tolkes som at periodeplanen skal skape best mulig utvikling inn mot målene. 

Treningsprinsipper sentrale for utvikling, og hvordan de kommer til utrykk i fotball 

Prinsippet om periodisering er inndeling av en lengre treningsperiode, inn i kortere perioder med ulike mål og ulikt innhold. Dette er for å gjøre utviklingen optimal over tid, istedenfor å jobbe med forbedring på alle fronter samtidig. Prinsippet er systematisk jobbing å skape fremgang, og gjøre prioriteringer blant treningsformene for å få en gunstig belastning over tid. (Hallen, Ronglan 2011). I fotball består fotballsesongen av ulike perioder. Oppkjøringen kan bli betegnet som forberedelsesperiode 1 og 2. Innenfor denne perioden kan treneren gjøre prioritering for hvilke elementer som skal prioriteres. 

Spesifisitet tar utgangspunkt i det du trener på, blir du god på. Treningene må sikte seg inn på de kravene som stilles fra idretten under konkurransesituasjon. Det er snakk om å få størst mulig likhet innenfor det fysiske, psykiske, tekniske, taktiske, sosiale, pedagogiske, klimatiske og de geografiske faktorer. (Gjerset, Raastad, nilsson, 2015). Hvis man klarer å gjøre dette, så er spesifisiteten i treningsøvelsene høy. (Gjerset, Raastad, nilsson, 2015). I fotball kommer spesifisitet utrykk igjennom tilstedeværelse av fotballbane og fotball, eller bare det å ha på seg fotballsko istedenfor joggesko. Men ønsker man størst mulig spesifisitet, så kommer dette til utrykk igjennom å spille 11 mot 11. 

Variasjon handler om å motvirke ensidig belastning med variert og allsidig trening. Kroppen har en evne til å tilpasse seg belastningen den blir utsatt for. Hvis man fortsetter å trene ensidig, selv etter at kroppen har tilpasset seg, så kan dette medføre skader, stagnasjon og verstefall overtrening. (Gjerset et.al 2015) Ved varierende belastning og måten du trener på vil du oppnå større treningseffekt og økning i motivasjon. (Gjerset et.al 2015) Variasjon kan komme til utrykk igjennom å ta i bruk ulike spill øvelser som 4 mot 4 eller 6 mot 6 istedenfor å kun kjøre 11 mot 11. Det kan også komme til utrykk igjennom at øktene må variere i intensitet og lengde. 

Individualisering stimulerer de ulike behovene en person har. Treningen må derfor tilpasses det enkelt individ på bakgrunn av hvordan de reagerer på trening. Man kan derfor forkaste holdningen «one size fits all». Prinsippet utvikler hele mennesket, og ikke bare delene. Derfor må spillerne stå i sentrum i et miljø der treneren forsøker å gi alle lik oppmerksomhet. samtidig som treningene stimulerer og utvikler det tekniske, taktiske, fysiske og mentale aspektet. (Gjerset A H. K., 2006). I fotball kan treneren legge av de siste 20 minuttene av treningen for at spillerne kan trene på sine mål, eller arrangere individuelle spillersamtaler med tilbakemeldinger. 

Belastning og tilpasning er kroppens evne til å tilpasse seg belastning over tid, og er hovedårsaken til at vi mennesker oppnår forbedringer ved trening. Belastningen må ikke være større enn at strukturene klarer å bygge seg opp til minst det samme funksjonsnivået før ny påvirkning. Tilpasningen kommer ved å benytte seg av en tilfredsstillende restitusjon etter belastning. Hvis personen klarer dette, blir resultatet overskudd og bedre forutsetninger for å prestere sterkere etter påvirkningen. Hvis man ikke påvirker kroppen etter at superkompensasjon er oppnådd, vil prestasjonen falle til utgangsnivået. (Gjerset et.al 2015) Oppkjøringen handler om å utsette spillerne for nok belastning, slik at de tilpasser seg konkurransenivået under sesong. 

Progresjon omhandler gradvis økning. Det kan brukes innenfor det mentale, fysiske, psykiske og taktiske. Uansett hva det er, så er intensiteten i starten lav og øker gradvis utover ett tidsrom. Progresjon virker skadeforebyggende, fordi personen oppnår et godt grunnlag som er nødvendig for å tåle mye trening. (Gjerset et.al 2015) Når man har blitt skadet i fotball og skal komme tilbake til trening, så kan man ikke gå rett inn i spill. Det er derfor viktig at spilleren benytter seg av progressiv trening for at kroppen skal tilpasse seg kravene. 

Styring og kontroll er bruk av testing og andre former for tilbakemeldinger på hvordan treningen fungerer, og hvilke endringer som må gjøres. Dette er viktig for å skape en systematisk styring av treningen, og når handling blir satt i verk på bakgrunn av tilbakemeldingene blir treningsprosessen mer effektiv. (Gjerset et.al 2015) I fotball blir dette benyttet under pre- og midtveis testing i oppkjøringen. Spilleren får et resultatmessig utgangspunkt, så vil den midtveisvurderingen vise om man er på riktig vei, eller om det må gjøres endringer i treningen.

Periodeplanens hva, hvordan og hvorfor
Periodiseringen er ivaretatt ved at det har blir gjort en analyse av fjorårets sesong. Jeg har sammen med trenerteamet laget arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse, hvor fasene vi er svake i har blitt kartlagt. Ved hjelp av spilleprinsippmodellen (Olsen E, Semb NJ, Larsen Ø, NFF, 1994) har jeg lagt opp til ett hovedfokus for hver av ukene. Dette skal hjelpe oss med å systematisere hvilke prinsipper som er viktige for å oppnå målene for perioden, som er å skåre fem mål, og slippe inn mindre enn fem mål. Måten vi kom frem til målet for perioden er ved hjelp av SMART (spesifikt, målbart, attraktivt, realistisk, trenbart). 

Spesifisitet kommer til utrykk i planen ved å drive treninger som har høy overføringsgrad til konkurransesituasjon. En måte å gjøre dette på er å ivareta fotballens egenart. Denne består av fire uløselige dimensjoner; individuell (spillerens evne til å velge og gjennomføre hensiktsmessige løsninger i en situasjon), relasjonell (spillerens evne til samhandling med medspillere), strukturell (hele laget har en felles forståelse av samhandling, som igjen omfatte en organisering av laget), og kamp (innebærer fotballspillets og kampens sentrale dynamikk). (Dreier S, Morisbak A, Skarsfjord T, 2009 S.12-13). Metoden storbanespill blir derfor brukt flere ganger i uken for å få ivareta disse dimensjonene, og dermed være høyt oppe på funksjonalitetsskalaen. (Dreier et.al 2009) 

I periodeplanen blir metoden småbanespill benyttet hyppig. Det finnes grunnlag til å tro at dette burde kuttes ut, eller reduseres, fordi det er ikke er spesifikt nok. Men Williams (et.al 2003) påpeker at småbanespill gir stor overføringsverdi fordi tekniske og taktiske ferdigheter blir trent under forhold som ligner konkurransesituasjonen. Rampini (et.al 2007) har også funnet at organiseringer med få spillere involvert, på mindre baner gav det høyeste intensitetsnivået. Metoden småbanespill blir derfor brukt for å drive spesifikk fysisk trening under ressursøktene på onsdagene. Vi kan derfor beholde det som fotballferdigheten (dreier et.al 2009) beskriver som taktikk og teknikk (oppfatte, vurdere, bestemme og handle), samtidig som vi jobber med spillernes kondisjon. Av erfaring gir dette bedre forutsetninger for å prestere bedre i sporten og oppnå periodeplanens målsetninger.
Det blir også benyttet kognitive metoder for å prestere bedre. Tas det utgangspunkt i funksjonalitetsskalaen og idrettens egenart vil man først tenke at det er vanskelig å få spesifikt. Men ifølge «functional equivalence explanation» (Holmes, Colins, 2001) forklares det at mentale bilder har en lik funksjon som å faktisk å utføre en bevegelse. Hvis man blir dyktig på dette og kan se for seg at man spiller 11 mot 11, så kan dette åpne opp muligheter for at spillerne prestere bedre på banen. Det utsetter samtidig ikke mine utøvere for ekstra belastning og det er tilgjengelig for dem til alle døgnets tider. 

Variasjon ivaretas ved å legge opp til øvelser som krever at spillerne jobber med ulike variasjoner av en ferdighet. Dette heter randomisert variert trening. Dette henger sammen med hvorfor ingen av mine øvelser er isolerte. Jeg er samtidig klar over at øvelsene Atletico og angrep mot forsvar er mindre funksjonelle enn spill, men det gir mulighet for flere repetisjoner og inneholder et varierende og dynamisk miljø, som krever at utøveren hele tiden må følge med på hvor motstanderen er og hvilke rom som åpner seg. Det andre alternativet ville vært konstant trening, hvor spillerne mine jobber med pasninger
på samme sted uten former for motstand. (Stratton et.al, 2004). Av erfaring hevder enkelte trenere at blokk trening er den beste måten å få gode resultater på. På en måte har de rett, fordi blokktrening gir best resultater her og nå. (Shea & Morgan, 1979) Øvelser som inneholder randomisert variert trening derimot, vil være så komplekse og til tider vanskelige at fremgangen vil ta tid, men når den først kommer så gir det bedre læringseffekt enn blokktrening over tid. (Stratton, Reilly, Williams og Richardson, 2004). Hadde jeg nå tenkt at målene for periodeplanen var viktigst, så ville jeg gått for blokktrening. Men dette er et lag jeg skal ha over lengre tid, og sesongen vil alltid være viktigst. Derfor har jeg valgt å benytte meg av randomisert variert trening.
Variasjon er også motiverende for utøveren. Hadde vi spilt 4 mot 4 hver trening, kunne dette fort blitt ensidig belastning som utsette spillerne for skader, demotivasjon og verstefall overtrening. Derfor bruker jeg varierende metoder som mentale prestasjon- og avslappings teknikker, småbanespill og utøverstyrt trening. Jeg trenger nødvendigvis ikke å endre på metodene heller for å skape variasjon og utfordring. Det kan skapes variasjon innenfor en metode, ved å legge til berørings begrensninger. Av erfaring må variasjon ikke overdrives heller fordi vi mennesker er opptatt av rutiner. Det er derfor unødvendig med stor variasjon fra uke til uke, noe som også gjenspeiles i periodeplanen.

Individualisering arbeides med igjennom spillersamtalene hver andre uke. Disse samtalene holdes på fridager, fordi av erfaring så er det lettere å huske hva som har blitt sagt når man ikke har andre inntrykk, som etter en trening. Under disse spillersamtalene blir det vist videoanalyse av spilleren samtidig som vi diskuterer hva personen må jobbe med. Dette er for å kunne gi spesifikke tilbakemeldinger istedenfor generell. Når det kommer til videoanalyse, vet jeg av erfaring at man lærere lite av å se det alene. Spillerne lærer av å diskutere det. Bompa (2006 s31) beskriver sitt syn på lagtakktikk ved; «Summen av individenes taktiske kapasitet». At hver spiller vet hva som kreves i sin rolle er derfor viktig for helheten og for å oppnå periodeplanens mål. Det er selvfølgelig noen spillere som ikke liker å se seg selv på video. Dette løser vi ved at spilleren får diskutere ulike situasjoner istedenfor å se filmen.
Spillersamtaler fungerer også utmerket til å veilede spillerne, noe som er vanskelig når man har 18 spillere på feltet. Ved å diskutere og la spilleren selv komme frem til hva som skal prioriteres de neste to ukene, gir jeg dem eierskap til egen utvikling. Dette gir dem større indre motivasjon for å oppnå målene de setter seg.(Deci, Ryan, 2000). Det vi blir enige om på dette møtet, er også bakgrunnen for hvorfor jeg kjører utøverstyrt del på slutten av treningene på alle torsdagene. De får dermed muligheten til å jobbe mot målene sine.
Verheijen (1998) snakker om at innholdet i treningen skal være avhengig av formen til individuelle spillere. Noen må hvile, mens andre trenger stimulering. Vi tar hensyn til dette ved at vår mentale trener og resten av teamet følge spillerne opp på individ nivå daglig. Resultatet av dette er at vi oppfatter spillere som opplever stort idrettstress sammen med utenomsportslige stressorer. Dette stresset kan på sikt føre til skade. (Williams JM, Scherzer CB, 2015)
For å dempe stress og redusere stress, bruker vi progressiv avslapping på fredagsøktene før kamp. (Davis JO, 1991) Vi har plassert den før kamp fordi spillerne har vært igjennom en uke med hard trening og skal prestere neste dag. Ved å hindre skader, tar vi sikte på å få maksimalt ut av laget i denne perioden. Foredragene med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i uke 6 og 8 tar samtidig sikte på å utvikle hele mennesket. Økt kunnskap rundt dette vil av erfaring kunne gjøre at vi prestere bedre.

Belastning og tilpasning kommer til utrykk ved at øvelsene i perioden skal bryte oss ned, for så å bygge oss opp sterkere nok til å tilfredsstille konkurransekravene. Belastningsstrukturen på meso-nivå tar sikte på å skape superkompensasjon i uke 5, 7 og 9. Mens uke 6, 8 og 10 preges av så hard intensitet at fridagene må brukes for å restituere seg. Begrunnelsen for å drive slik er fordi forskning viser at de fysiske kravene fotballspillere møter stadig øker, og at differansen mellom toppfotball og annen fotball blir mer markant. (Bangsbo, Mohr, & Krustrup, 2006). Det er også vist sammenheng mellom fysisk kapasitet og prestasjonsnivå i fotball. (Wisløff, Helgerud, & Hoff, 1998). 

Måten å tilpasse seg konkurransekravene på er av erfaring ved å spille treningskamper, fordi det er denne belastningen vi vil møte under kamp, og viktig at vi tilpasser oss. Etter kampen hvor spillerne har blitt belastet, trenger de tid til å restituere og gjenoppbygge musklene for å bygge seg opp sterkere. Forskning har vist en sammenheng mellom trening tilstand og restitusjon. (Frøyd et al., 2005) (Short & Sedlock, 1997), noe som gir enda et argument for hvorfor vi må tilpasse oss mer større belastning inn mot sesongen. Når vi tilpasser oss et høyt fysisk nivå, vil restitusjonen går fortere. Dette gir grunnlag for å kunne øke belastning utover denne perioden og enda mer i neste periode. Restitusjonen etter kamp blir ved to dager fri etter kamp. Dette er fordi Dillern (2010) har vist at fotballspillere har signifikant redusert aerob prestasjonsevne etter fotballkamp sammenliknet med før kamp. Videre fremkommer det at denne prestasjonsevnen ikke er fullstendig gjenoppbygget 24 timer etter kampslutt. Videre vil noen kanskje spørre hvorfor jeg ikke benytter meg av restitusjonstrening. Dette er fordi jeg ikke har noe tro på det. Av erfaring har dette ingen redusering på restitusjonstiden. Men jeg benekter ikke for placebo effekten, og derfor kan de spillerne som har troen på det kjøre dette individuelt dagen etter kamp. 

Progresjon kommer til utrykk i hver økt ved å ha oppvarming før vi går til økten sin hoveddel. Prinsippet er grunnen for at vi har denne periodeplanen. Den tar sikte på å øke de fysiske, mentale, tekniske og psykiske egenskapene til spillerne, inn mot sesong. Nivået på treningskampene har progresjon, ved at nivåene på lagene vi møter er stigende, og veldig jevnt med oss. Dette er for å gi dem gode opplevelser, noe som har en positiv innvirkning på mestringstroen. (Bandura, 1997) Det å arrangere kamper annenhver helg gir av erfaring en mildere overgang til å spille kamp hver helg. Under treningskampene benytter jeg meg av metoden progressivt press, for at spillerne skal lære seg å håndtere forventingskrav. Dette benyttes under treningskampene og arbeides med igjennom å forvente mer kvalitet for hver kamp som spilles.
Bompa (2006) mener derimot at man ikke skal ha for mye fokus på det å vinne når det kommer til treningskamper.

Styring og kontroll blir ivaretatt ved at vi har lagt inn både spillersamtaler, holder løpende dialoger med spillerne på feltet og testing og treningskamper. Igjennom spillersamtalene får vi mulighet til å høre hvordan belastningene påvirker hver enkelt. Siden spillersamtalene er hver tredje uke, er det vanskelig å gjøre store endringer før samtalen. Måten vi løser dette på er igjennom løpende dialoger. De forteller meg hvordan de har det, og hvordan kroppen kjennes ut, så stoler jeg på dem. Hvis en person føler seg veldig sliten, så tar vi opp en juniorspiller, og lar seniorspilleren hvile seg. Slik unngår vi overbelastninger, og vi klarer å opprettholde et høyere nivå på trening.
Mandag i uke 7 arrangeres det en midtveis-test. Vi har hatt en pre-test før vi startet oppkjø-ringen, og skal ha siste test rett før sesongen. Ved å sammenligne test-resultatene fra før oppkjøringen, kan jeg skaffe meg informasjon om hvordan utøveren har trent, og eventuelt hva vi må endre på i treningen for å få de resultatene som ønskes. Treningskampene blir også en form for test, og gir viktig tilbakemelding på hvordan fokuset for uken har fungert og hva vi må endre på til neste kamp. Periodeplanen er på ingen måter skrevet i stein. Alt kan endres på utenom målene for perioden. 

Avslutning
I denne oppgaven har vi sett at flere av treningsprinsippene kan mer eller mindre knyttes sammen fordi de utfyller hverandre. Dette ser vi ved at belastning og tilpasning fungerer dårlig hvis du ikke har progresjon og progresjon er unødvendig hvis det ikke jobbes spesifikt. For å skape utvikling og videre oppnå målet med periodeplanen, så må laget fungere som en helhet, og for at laget skal fungere som en helhet må delene være godt ivaretatt. Periodepla-nen og innholdet tar dermed sikt på å ha et holistisk syn på treningen. Igjennom denne oppgaven og de syv prinsippene er det dette oppgaven ønsker å få frem. Alle former for treningsplanlegging inneholder mer eller mindre former for. treningsprinsipper, men spørsmålet er om treneren har kunnskap til å benytte dem til sin fordel. Min konklusjon er derfor at ved å bruke disse syv prinsippene gir jeg en form for retning på metodene mine. Retningen for metoden er stilt inn mot målene for perioden som er å skåre mer enn 5, og hindre mindre enn 5 mål.


KILDELISTE
Bandura A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. WH Freeman and Company.
Bangsbo, J. M. (2006). Physical and metabolic demands of training and match-play in the elite football player. Journal of Sports Science, 24(7), ss. 665-674.
Bompa, T. (2006). Total training for coaching team sports. Sport books publisher.
Buchheit M, M.-V. A. (2010). Improving Repeated Sprint Ability in Young Elite Soccer Players: Repeated Shuttle Sprints Vs. Explosive Strength Training. The Journal of Strength & Conditioning Research, ss. 2715-2722.
Dillern, T. (2010). Tretthet og restitusjon i fotball . Høgskolen i Bodø.
Frøyd, C. M. (2005). utholdehet. Akilles.
Gjerset A, H. K. (2006). Treningslære. Universitetsforlaget AS.
Gjerset A, N. J. (2015). Idrettens treningslære. Gyldendal undervisning. Gjerset, A., Raastad, T. & Nilsson, J. (2015). Grunnleggende treningsprinsipper. I Gjerset, A. (Red). Idrettens treningslære. Oslo: Gyldendal
Hallen J, R. L. (2011). Treningslære for idretten. Akilles.
Hoff, J. W. (2002). Soccer specific aerobic endurance training. British Journal of Sports Medicine 36, ss. 218-222.
Holmes, P. C. (2001). The pettlep approach to motor imagery: A functional equivalence model for sport psychologists. Journal of sport and exercise psychology, 13, ss. 60-83.
Davis, JO. (1991). Sport injuries and stress management: An opportunity for research. The sport psychologist, 5, ss. 175-182.
Olsen E, S. N. (1994). Effektiv fotball. Oslo gyldendal.
Rampinini, E. I. (2007). Factors influencing physiological responses to small sided games. Journal of Sports Sciences, 25(6), ss. 659-666.
Ryan RM, D. E. (2000). Self determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, sociale development , and well-being. American psychologist, 55, ss. 68-78.
Shea, J. &. (1979). Contextual interference effects on the acquisition, retention, and transfer of a motor skill. Journal of Experimental Psychology: Human Learning and memory, 5 , ss. 179 – 187.
Short, K. R. (1997). Excess postexercise oxygen consumption and recovery rate in trained and untrained subjects. . Journal of applied physiology, 83(1),, ss. 153-159.
Stratton, G. R. (2004). Youth Soccer – From Sciences to performance. Routledge.
Verheijen, D. (1998). Conditioning for soccer. Library of congress cataloging.
Williams JM, K. V. (2015). Applied sport pscyhology. Mcgraw-hill education. Williams JM, Scherzer CB, (2015) Injury risk and rehabilitation: Psychological considerations. I Williams et.al applied sport psychology. Mcgraw-hill education
Williams, A. M. (2003). Skill acquisition. . I T. o. Reilly, Science and Soccer (ss. 198-213). Routledge.
9
Wisløff, U. S. (1998). Prestasjonsutvikling i fotball:. Gyldendal Norsk Forlag.