Lesetid: 5-7 min
Fotballtrening for barn
For å bli best mulig, må man trene mye. Det å starte tidlig med riktig trening, gjør at man kan legge et solid fundament å bygge videre på i ungdomsårene. Man har kanskje hørt ordene funksjonelle- og isolerte øvelser, men vet ikke når og hvordan man skal anvende det.
I tillegg til dette må man huske på at barns fysiske form og utvikling varierer sterkt, og at det derfor er viktig å tilpasse treningen til barnets behov. Mange foreldre er også veldig ivrige på barnas vegne, noe som kan gå på bekostning av barnas motivasjon. Vi vet at for å lykkes som fotballspiller, må man selv være indre motivert. Uten dette mangler man nødvendig drivstoff for å kunne stå distansen.
Fotballens fire deler
Hvis du har lest noen av våre artikler, nevner vi fotballens fire komponenter flere ganger. Taktikk, teknikk, mentalt og fysisk. Dette legger visse føringer. Hvis du trener barnet ditt og ønsker at din sønn eller datter skal bli en god fotballspiller, så er det de fire komponentene du må ta utgangspunkt i. Videre må man se på hvilke komponent(er) og treningsmetodikk som skal prioriteres til ditt barn. Dette er vanskelig å gi en fasit på fordi variasjonen er ekstremt stor og hvert barn har sine behov. Vi kan uansett gi deg et hint. Hvis du er i tvil hvilken øvelse du skal gjennomføre, sett i gang og spill med antallet du har tilgjengelig!
Funksjonell vs isolerte øvelser
Funksjonelle treningsøvelser er ofte komplekse og inneholder flere av de samme momentene fra kampsituasjon. Et eksempel på dette kan være å spille alt mellom 1v1 til 11v11, hvor man må ta valg og forholde seg til med- og motspillere. Desto nærmere 11v11 man kommer, desto mer spesifikk er øvelsen. Av den grunn desto høyere vil du havne du på funksjonalitetskalen.
Så kan du jo stille deg selv spørsmålet, hvorfor ikke bare spille hele tiden og coache på ulike momenter i spill? Svaret er at av og til må man bryte ned viktige ferdigheter og deler av spillet for å kunne sette det sammen til i en helhet.
Man kan da velge å benytte isolerte øvelser, som ikke trenger å være det motsatte av funksjonelle øvelser, men mye av kompleksiteten fjernes. Dette gjør man for å få mer kontroll over omgivelsene, noe som kan være med å gi relativt like scenarioer flere ganger.
Dette kan eksemplifiseres med ferdigheten pasninger. Hvis barnespillere har utfordringer med å slå pasninger, så kan det med fordel være lurt å ta spilleren ut av spill og la dem starte med å spille pasninger frem og tilbake uten press. Man jobber med ferdigheten pasning (Av de fire komponentene faller dette under teknikk) og “isolerer” denne ferdigheten. Dette er i utgangspunktet langt unna det man opplever på fotballbanen. På banen vil man møte motstandere som aktivt prøver å ta ballen. Kanskje stenger de pasningsruten slik at du må ta et annet valg.
Ikke missforstå oss. Vi sier ikke at isolering er feil, eller at man kun skal kjøre funksjonelle øvelser. Det kommer veldig an på ferdighetsnivået til spilleren og laget. Isolerte øvelser har sine fordeler. De er ofte mindre “slitsomme” og gir spilleren mange like repetisjoner, noe som kan være vanskelig å gjøre desto mer funksjonell en øvelse skal være. Det viktigste her er at du som fotballpappa/mor eller fotballtrener har et bevisst forhold til hvorfor du bruker det ene eller andre.
NFF mener at barn nede i alderen 6-9år burde lære grunnleggende teknikker. Vi tror at dette kan være en fin tommelfingerregel, men ta hensyn til at noen 6-9åringer allerede ligger veldig langt fremme.
Hvis vi skal prøve å gi noen råd, så er det at barn som starter med trening uten å ha spilt før, de burde starte med isolert trening. Det å kaste dem ut i spillsituasjon uten å kunne dempe en pasning er meningsløst. Dette vil bare ødelegge mestringsfølelsen og videre motivasjonen for å holde på videre.
Uansett hva du velger, ta utgangspunkt i prinsippet om progresjon og du er godt på vei. Start enkelt, og med en gang spilleren mestrer øvelsen, så øker du vanskelighetsgraden. Slik vil du også sikre gode opplevelser for barnet i starten. Hvis barnet ditt trenger å jobbe med teknikken, start med å løpe rett frem med ball uten press (isolert). Så fort barnet har kontroll på dette, må det være progresjon. Det neste steget kan være å ha kontroll på ballen igjennom en statisk kjegleløype. Når spilleren har kontroll på dette, kan neste steg være å komme seg forbi en annen spiller som prøver å ta ballen. På denne måten har vi gått fra å kjøre isolerte øvelser til gradvis mer funksjonelle og komplekse øvelser. En forsvarsspiller i 1v1 gjør med en gang at ting blir mer uforutsigbart, og spilleren med ball i bena må begynne å ta aktive valg. 1v1 er fortsatt et godt stykke unna det samme som du møter i kamp, men det inneholder alikevell noen viktig moment.
Sååå, etter å ha lest denne seksjonen, håper vi du allerede begynner å danne deg noen tanker om hvilke treningsmetoder du kan benytte, og videre hvilke øvelser som faller innenfor. Vi vil argumentere sterkt for at hvis barnet ditt allerede har det mest “fundamentale” på plass, da er det bare å spille så mye kamper med andre barn som mulig.
Hvis du er trener for et barnelag og kom hit for å finne hvilke øvelser du kan kjøre, svaret er spill, så lenge spillerne du har mestrer det. Hvis det er veldig varierende nivå, del dem gjerne inn i mindre grupper og la dem møte noen på sitt nivå. På denne måten mener vi at du ikke kan gjøre feil.
Hvordan skape indre motiverte barn?
Innenfor idrettspsykologi er det en teori som heter Selvbestemmelsesteorien (Self Determination Theory – SDT) og er en motivasjonsteori av Deci og Ryan (2002). I følge SDT har mennesker tre psykologiske behov, som er avgjørende for individets vekst og utvikling. En persons opplevelse av de tre behovene fremmer motivasjon, engasjement for aktivitetene, forbedret ytelse, utholdenhet og kreativitet (2014). Selvbestemt motivasjon blir påvirket av hvordan de psykologiske behovene blir stimulert/tilfredsstilt. Så er spørsmålet, hvordan påvirker man disse behovene? I følge selvbestemmelsesteorien er dette autonomi, tilhørighet og kompetanse.
I et fotballpespektiv vil Autonomi handle om å ha kontroll over egne handlinger. Det kan være at man får bestemme når man selv kjører egentrening, i stedet for at man som ivring foreldre krever at de trener lørdag kl 11. Tilhørighet handler om at barnet får en relasjon til de rundt. Dette kan være laget det spiller for, eller treningsgruppen/akademiet de tilhører. Dette understreker også viktigheten at trenere jobber med å skape en trygg og god kultur for læring. Kompetanse handler om å oppfatte sin atferd som verdifull og effektiv, samtidig som man strekker til. På godt norsk handler det om å kjenne på mestringsfølelse. Vi har allerede vært inne på hvordan man kan være med å gi mestringsfølelse igjennom riktige metodikk. Med en gang barna har det fundamentale på plass, da må man ha progresjon. Dette gjør at de kan utvikle seg og oppleve mestring etter hvert som de blir eldre.