Kort beskrivelse av de mentale treningsøvelsene:

1. Visualisering (manus): Jeg kjenner adrenalinet i kroppen, selvtilliten min er på topp og holdningen min er god. Jeg tar ut dybde og orienterer meg fremover i banen en gang. Munnen min er tørr og jeg kan kjenne blodsmaken i munnen. Ballen kommer på tvers fra utøver B mot meg. Publikum skriker og trommene dunker. Jeg er rolig og avspent i kroppen. Ballen treffer innsiden av foten min og jeg får det perfekte touchet på ballen fremoverrettet. Motstander kommer i full sprint mot meg, men jeg er rolig og tar touchet forbi ham. Jeg kan føle hvordan friksjonen i underlaget hjelper meg med å eksplodere forbi han. Publikum jubler høyt igjen. Jeg kjenner meg sterk, modig og i kontroll samtidig som kroppen er fleksibel. Blikket løftes opp på utøver C som har posisjonert seg i motsatt indreløper rom. Uten å tenke forlater ballen foten min med et kraftfullt og rent tilslag. Ballen treffer utøver C perfekt på foten lengst fra motstander. Holdningen min er rett og følelsen av selvtillit brer seg i kroppen. Publikum jubler en siste gang før jeg rygger tilbake i posisjon og er klar for ny duell.
2. Observasjon: Filmer av dine beste prestasjoner på banen sammen med referanseklipp for posisjonen utøveren spiller i. Prøv å sette deg inn i situasjonen for begge videoene. Nyt og lær av dem. Du bestemmer hvis du ønsker å se dem flere ganger enn det som er oppsatt. 
3. Spenningsregulering: Meditasjon med fokus på pusting fra diafragma. Diafragma skal dras ned, noe som gjør at magen utvider seg og luften strømmer inn i lungene fra bunn til topp. Begynn mediteringen med å trekke pusten dypt flere ganger. Dette er for å få en pustepause i hverdagen og stenge ute presset fra fotballen. Hovedpoenget er å stenge ute verden. Det er viktig at du ikke bekymrer deg for hvor god du er til å utføre teknikken, fordi dette forstyrrer effektiv meditering. Jobb med holdningen «la det skje».
4. Fullstendig pust: Du deler inn lungene i tre deler og selve innåndingen skjer på tre steg. Først fylles den nedre delen av lungene med luft ved å avspenne magen og la den forsiktig blåse seg opp. Det neste steget er å fylle den midterste delen ved å ekspandere lungene, brystet og løfter ribbena. Til slutt bringes luft helt til toppen av lungene ved å heve kragebenet og åpne opp skulderbladene. Når du skal puste ut, skal det føles som om luften suges ut fra bunnen av lungene. Først tømmer du toppen av lungene, deretter ribbena området og til slutt den nedre delen av lungene. Dette gjøres kontrollert og kan gjøres saktere etter hvert som du blir komfortabel med det. 
5. Indre dialog: Affirmasjonen for indre dialog (står ikke i programmet fordi den er situasjonsavhengig). Benyttes under alle situasjoner på trening og hverdagen hvor du trenger å føle deg bra eller tviler på egne ferdigheter.

Oppsette av programmet er strukturert på samme måte som fysisk trening, prinsippet om belastning og tilpasning er ivaretatt. For å bli bedre eller vedlikeholde noe, må trening benyttes. En mening vil være at mental trening ikke krever noen belastningsstyring fordi det ikke er fysisk belastning. Men vil ikke det å begynne med lange visualiseringsøkter på tjue minutter fire til fem ganger i uken være et eksempel på hvordan man overbelaster noen innen mental trening. En utøver vil mest sannsynlig falle av lenge før ti minutter er gått hvis det aldri har blitt gjort før. I tillegg til prinsippet om belastning og tilpasning må vi huske at det er begrenset med progresjon utøveren skal ha i denne perioden. Disse fire ukene vil dreie seg om å gi utøver A best mulig forutsetninger for å prestere på et høyt nivå. Den dagen programmet går utover fokuset på trening og kamp, har vi feilstyrt belastningen.

Målet for den mentale treningen

Målet for perioden er satt sammen med utøver; Gi seg selv best mulig forutsetninger for å prestere på et høyt nivå. Grunnen for å bruke et mål er fordi det har en kraftfull påvirkning på prestasjon, samtidig som det skaper en motiverende faktor for at programmet skal bli gjennomført (Locke, 1981). Et mål vil være med å gi den mentale trening hans retning, og da tenker jeg spesifikt på hvilke nytte utøveren skal ha av programmet. Hvis utøveren er usikker på hvorfor han driver med den mentale treningen skal målet reflektere dette. Målet for perioden har blitt basert på smart-prinsippet: målbart, attraktivt, realistisk og tidsbestemt. Kritikken av målet er at det er relativt og kan heller ikke kvantifiseres. Hvis en person blir bedt om å gjøre sitt beste, så gjør de ikke alltid det (Locke, 2002) sammenlignet med mål som er mer konkrete. Men utøver A er en person som har høyt nivå av selv regulering. Han vet i hodet sitt om han har gitt seg selv best mulig forutsetninger for å prestere når kampen kommer. Selv synes han at det var et passende mål, samtidig som det gav ekstra betydning fordi han var med på å bestemme det (tilhørighet). Det viktigste med målet er at det vil sette krav til utøveren og samtidig være realistisk, noe som gir grunnlag for større utvikling av de prioriterte ferdighetene (Kyllo, 1995). Et mer rigid og kvantifiserbart mål ville potensielt kunne ta bort noe av fokuset for det som skjer på banen fordi utøveren må investere ekstra innsats for å nå det. Et mål som er målbart vil derfor være mer naturlig under oppkjøringen til ny sesong. Del-mål er også noe som kan være med å øke motivasjonen (Kyllo, 1995), men det finnes også negative effekter med dette. Grunnen til at vi ikke setter del-mål eller flere hovedmål er for å ikke legge for mye fokus inn i dette programmet. For mange mål vil også kunne føre til at noe av fokuset på banen går bort.

Den første øvelsen for spenningsregulering er fullstendig pust. Premissene som lå til grunn for denne øvelsen var hvilke typer stresskilder utøver A har. Etter å ha sett tre kamper, to treninger og diskutert med utøveren i planleggingsfasen fant vi ut at hans største kilde til stress er tidspunktet rett etter en feil. Dette stresset oppstår ikke fordi han er redd for at andre skal dømme han eller at ferdighetene hans ikke strekker til, men fordi han har høye krav til seg selv. Han er på grensen til en perfeksjonist. En av de negative sidene med stress er hvis utøveren oppnår for høy aktivering. Da kan et av produktene bli fysisk spenning. En muskel som spennes av angst og bekymring vil gjør at man får problemer med å bevege seg, og kan forklare hvorfor utøveren bommer på enkle pasninger kort tid etter første feil. Han beskriver også det han kaller som «omtåket» etter at han har gjort en feil. Dette var et av funnene på video , noe som var fremtredende i kampsituasjon. Hvis han har gjort en feil og motstanderlaget kommer i press blir ballen slått som en klarering i bakrom, selv om han kunne spilt forbi første pressledd ved å bruke nærmeste spiller. 

Man kan derfor bekrefte det at utøver A mister oversikten rundt seg. De tre modellene catastrophe model of anxiety and performance (CUSP, Hardy, 1990) processing efficiency theory (PET, eyseck & calvo 1992) og attentional control theory (ACT, Eysenck, Derakshan, Santos, & Calvo, 2007) snakker om forholdet mellom stress og prestasjon. Ifølge CUSP vil en for høy fysiologisk aktivering kombinert med høy kognitiv angst gir drastisk fall i prestasjonen. PET forklarer når en person blir stresset, blir en del av oppmerksomhetens kapasiteten for oppgaven fylt med oppgave irrelevant kognitiv bekymring. Dette vil redusere arbeidsminnets kapasitet og hastighet på kognitive prosesser og kan føre til svakere prestasjon. ACT beskriver hvordan angst får utøveren til å skifte fokus fra oppgaverelevant til et trussel-relatert stimuli og hemmer prestasjonen. Alle modellen tilsier at spenningsnivået er noe man ønsker å holde under kontroll. Nideffer (1976) med sin oppmerksomhetsmodell underbygger samtidig viktigheten av å kunne skifte mellom fire forskjellige former for oppmerksomhet. I fotball har vi mest av ytre bred. Hvis vi tar utgangspunkt i PET (eyseck & calvo 1992) og ACT (Eysenck, Derakshan, Santos, & Calvo, 2007) vil stress skape problemer for ytre bred. I fotball er det flere ytre faktorer som må tas hensyn til: medspillere, motspillere, romforhold og ball. Utøveren vil få mindre prosessorkraft til det oppgavespesifikke. Fullstendig pust er tiltenkt å løse situasjonene hvor utøveren har gjort en feil og kjenner spenningsnivået øke. Teknikken er ment for å gi øyeblikkelig virkning slik at utøveren kan unngå drastisk fall i prestasjonen eller at musklene spennes. 

En annen viktig faktor for spenningsregulering vil være å gjenkjenne når spenningsnivået er for høyt eller for lavt. Totalt avslapping vil være at muskelen er helt avspent, men vi ønsker ikke at utøveren skal oppleve null aktivering. Litt spenning er positivt (Hanton, et.al, 2015). Man trenger trening for å lære seg å gjenkjenne hvor høyt spenningsnivået er. Vi har kun fire uker til å jobbe med best mulig forutsetninger for prestasjon, derfor blir gjenkjenning av høyt spenningsnivå nedprioritert. Dette er noe som vil bli gjort i en førkonkurranse-periode. Fullstendig pust vil derfor bli benyttet hver situasjon utøveren gjør en stor feil, fordi vi vet at utøver A sitt spenningsnivå øker etter slike situasjoner. På denne måten er det ikke behov for at utøveren lærer seg å gjenkjenne spenningsnivået under disse fire ukene. Det burde også nevnes at høyt spenningsnivå i idretter som styrkeløft kan være korrelert med bedret prestasjon. Men dette er ikke tilfellet for utøver A. 

Teknikken fullstendig pust skal gjøres 30-40 ganger de bestemte dagene. Pustingen skal assosieres med hendelser som skjer naturlig i løpet av dagen som SMS, middag eller når utøver A venter på at forelesningen skal begynne. Meditering er også lagt inn i programmet. Meditering fokuserer også på pust og er en teknikk som er funnet effektiv som avslapping for bedret prestasjon (Meyers, 1996). Det er derfor lagt inn meditasjon istedenfor fullstendig pust noen dager for å skape variasjon i programmet, samtidig som det bygger videre på det utøveren allerede har jobbet med igjennom sesongen.

Vealey & Greenleaf (2010) har valgt å definere visualisering som å bruke våre sanser til å gjenskape en erfaring i hjernen, eller å skape en helt ny erfaring. Alle mennesker bruker visualisering for å gjenskape eller forme situasjoner, men ikke alle gjør det bevisst (Weinberg & Gould, 2007). God bildebruk sammen med avslappingsteknikker og stress trening er noe som kan hjelpe på kontroll eller minsket førkonkurranse angst (Kerr, 1993).  Innenfor visualisering stod det mellom bildebruk og observasjon. Utøver A var selv usikker på hva han ønsket, men han har alltid benyttet youtube klipp før kamp. Ved å se på slike videoer ble mestringstroen for utøver A styrket. Dette understrekes også av Bandura (1997) slik skrevet innledningsvis om vikarierende opplevelser. Visualisering benytter Utøver A seg aldri av fordi han synes det er for vanskelig å skape situasjonene på banen. Bildene blir for komplekse og dynamiske. Functional Equivalence Explanation mener at visualisering har like funksjonelle resultater som å gjøre bevegelsen i virkeligheten (Holmes, 2001). Fotball er en svært dynamisk og åpen idrett, noe som skaper utfordringer med å visualisere med- og motspillere i motsetning til mer lukkede idretter (turn, stuping, alpin). Noe som kan løse denne utfordringen er observasjon som er en mer passivt. Observasjon aktiverer også mirror neuron system (MNS). Dette blir ikke utløst igjennom visualisering (Holmes, 2011). Hvis man ser en person utfører en bevegelse vil kroppen prøve å kopiere dette igjennom å speile bevegelsene (Holmes, 2011). På bakgrunn av dette kan man tenke seg at visualisering ha høyere toppnivå, men dette er hvis man er dyktig og har gjort det over lengre tid. Min utøver har visualisert lite i løpet av sesongen, men Bandura sier veldig tydelig at den beste mestringskilden er tidligere opplevelser, så hvorfor ikke gjenskape disse opplevelsene ved bruk av visualisering. Programmet består derfor av både observasjon og bildebruk. 

Observasjon vil bestå av en film med utøverens beste prestasjoner, samtidig som vi sender noen referanseklipp av de beste spillerne i verden som spiller i hans posisjon. Bruken av en personlig video har vist å bedre selvtilliten for basketballspillere (Templin, 1995). Det er derfor grunnlag for å tro at det samme skjer i fotball. Grunnen til referanseklipp fra spillere i eliteserien og ikke premier league er fordi utøver A lettere relaterer seg til dem, og dermed utløses mer MNS  (Holmes P. &., 2008). For å gjøre visualiseringen lettere og mindre tidkrevende forholder vi oss til en fast situasjon. Situasjonen finner sted i den spillfasen utøveren synes er mest ubehagelig. Utøver A og meg samarbeider derfor om et manus som beskriver denne spillfasen. Manuset er laget ut fra PETTLEP-modellen som integrerer alle sansene (Pensgaard, 2006; Holmes 2001). Under visualiseringen av ubehagelige spillsituasjoner vil det være naturlig å stille seg selv spørsmålet: «kan bildebruk virke skadelig på utøveren hvis han mister kontroll og fokuserer på de negative bildene istedenfor?». Det at PETTLEP-modellen blir benyttet for å gjøre visualiseringen mer levende kan på en side gjøre fallhøyden enda større. I en studie hvor individer benyttet seg av negative bilder under visualisering, gikk prestasjonen ned (Short, 2002). Dette gir grunnlag for å tro at det kan virke negativt på prestasjonen. Men dette trenger ikke bety at enkelte utøvere burde unngå å bruke visualisering. De negative bildene vil komme uansett. Man kan heller se på god visualisering som et mottrekk til de negative bildene. Hvis Utøver A mister kontroll og situasjonen blir mislykket så burde han fortsette frem til han lykkes. Varigheten på visualiseringen vil variere fra 5-10 minutter som også Vealey og Forlenza (2015, s.259) anbefaler. Varigheten vil også bli bestemt ut fra kvalitetsprinsippet. Heller fem minutter med god kvalitet, istedenfor ti minutter med dårlig kvalitet. Alle øktene blir lagt før hovedtreningen til Mjøndalen. Dette er for å få utøveren i riktig mental tilstand før økt. Vi kunne alternativt hatt det etter økten for refleksjon eller under økten for å lære kroppen å visualisere i stressende situasjoner. Dette har blitt valgt bort fordi under treningene skal han ha fullt fokus på det laget skal gjøre. Om han ønsker refleksjon etter trening bestemmer han selv.

Intervensjoner som inkluderer den indre dialogen vil øke en utøvers selvtillit (Hatzigeorgiadis, 2009), mens Zinsser, Bunker & Williams (2010) skriver at den indre dialogen er nøkkelen til kognitiv kontroll. Vår indre dialog foregår hver gang vi har en indre diskusjon med oss selv. Noen ganger gir vi oss selv instruksjoner eller så forsterker- og tolker vi de følelsene som mottas (Hackfort & Schwenkmezger, 1993). Pensgaard & Hollingen (2006) forteller at vi mennesker ikke alltid legger merke til hva som blir sagt under vår indre dialoger. Det første steget vil derfor være å identifisere den. Dette kan gjøres ved hjelp av retrospektive metoder eller en indre dialog loggbok for å overfladisk nevne noen (Williams, 2015). Dette tar tid og krefter for utøveren, noe som er mot min hensikt. Dette vil bli mer naturlig i en periode hvor vi har bedre tid og mindre press. Slik nevnt tidligere handler et av punktene i Banduras mestringstro om verbal overtalelse (Bandura, 1997). Denne overtalelsen kan komme fra din egen indre dialog (Hatzigeorgiadis, 2008). Ved å få kontroll over sin indre dialog kan man gi seg selv bedre grunnlag for mestringstro. Studier viser at de utøverne med høyere mestringstro presterer bedre enn de med lavere mestringstro (Feltz, 2008). I kartleggingsfasen utfordret jeg utøver A til å komme opp med en suksessliste (Gauron, 1984). Ut fra denne listen skulle han formulere en positiv affirmasjon for perioden som han føler seg bra av. Affirmasjoner er et utsagn som reflektere en positiv holdning eller tanke om oss selv (Williams, 2015 s.295). Det har ikke blitt satt inn noen faste dager med affirmasjonstrening i programmet. Akkurat som fullstendig pust ønsker vi å implementere dette i alle situasjoner hvor han tviler på sine ferdigheter eller har behov for å gire seg opp. Man kan tenke at indre dialog er en form for bildebruk hvor man skaper sin egen virkelighet, hvor de beste affirmasjonene er troverdige og livlige (Williams, 2015 s.295). Utøver A kom opp med affirmasjonen «no fear» for denne perioden. For ham betydde dette at han prestere alltid bra under press, og at han skulle akseptere at nervøsiteten er tilstede selv om det er ubehagelig. Hadde vi hatt lengre tid ville jeg benyttet metoden til Gauron (1984). Her skrives de beste affirmasjonene ned på papir flere ganger om dagen. Dette gjentas frem til affirmasjonene har blitt så integrert i det bevisste tankemønsteret at utøveren automatisk tror på dem (Gauron 1984).

Studier om indre dialog har vist at når man prøver å fjerne de negative tankene og bildene fra bevisstheten, vil det ha motsatt effekt. De kan dermed påvirke prestasjonen negativt (Beilock, 2001). Det kan trekkes paralleller fra affirmasjon til teknikken tankestopp (thought stoppage) som skal fungere ved å stoppe negative tanker ved hjelp av et signal (for eksempel ordet «stopp»). Det kan tenkes at sjansene er større for at de negative tankene vender tilbake under tankestopp sammenlignet med affirmasjoner. «No fear» tar ikke sikte på å stoppe noen prosesser, utøveren velger kun å legge fokuset på noe annet og aksepterer at de negative tankene er tilstede. Alt handler om å snu den indre dialogen til å jobbe for istedenfor mot. Både affirmasjon og tankestopp er to svært lette og hurtighet teknikker å ta i bruk. Dette gjør det også anvendelig under kampsituasjon, hvor det skjer mer indre dialog enn under trening (Hardy, 2005). Hvis ikke affirmasjoner eller tanke stopp ville fungert kunne man benyttet teknikken «kognitiv restrukturering». Denne kan være mer tidkrevende å lære seg og vil mest sannsynlig være mer tidkrevende i bruk under en kamp eller trening. Det er uansett viktig å ikke glemme at utøver A sin mentale score viser ingen problemer med den indre dialogen for øyeblikket. Det er derfor kun grunnlag for å forsterke det positive. En affirmasjon som «no fear» vil kun forsterke utøverens evne til å føle seg uten frykt og kraftfull, samtidig som det indirekte benyttes for å hindre de negative tankene å komme i veien for å nå målet (Weinberg, 2007). Mange vil automatisk tenke at selvsnakk må være positivt formulert for å minske angst og øke selvtillit, men det viser seg å være mer komplekst. Hamilton (2007) undersøkte indre dialog hos syklister og fant at man fikk en økning i prestasjon på ergometersykling med både negativ og positiv selvsnakk (Hamilton, 2007). Dette står i motsetning til Tod, Hary og Oliver (2011) som mener at prestasjonen har fordel av positive, instruerende og motiverende indre dialog. Man kan også stille spørsmål om Hamilton (2007) sitt studie vil være overførbart til fotball, men det vil allikevel inneholde en grad av individualisering og hva utøveren foretrekker. Hvis en utøver liker negativ selvsnakk, så er det ingen grunn til å endre på dette.

Kilder:

Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. WH Freeman and Company.

Beilock, S. L. (2001). “Don’t miss!” The debilitating effects of suppressive imagery on golf putting performance. Journal of sport & exercise psychology, 23, ss. 200-221.

Collins. D, A. A. (2011). Performance Psychology. Churchill Livingstone.
Holmes, P., Calmels, C. (2011). Mental practice: Neuroscientific support for a new approach. I.  Collins. D, A. A. (2011). Performance Psychology. Churchill Livingstone.

Deci, E. L. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human. New York: Plenum.

Eysenck MW1, D. N. (2007). Anxiety and cognitive performance: attentional control theory. Emotion, ss. 336-356.

Eysenck, M. C. (1992). Anxiety and Performance: The Processing Efficiency Theory. Cognition and emotion, ss. 409-343.

Feltz, D. L. (2008). Self-efficacy in sport: Research and strategies for working with athletes, teams, and coaches. Champaign, IL: Human Kinetics.

Gauron, E. F. (1984). Mental training for peak performance. Lansing, NY: Sport science associates.

Hackfort, D. &. (1993). I M. M. R. N. Singer, Handbook of research on sport psychology (ss. 328-364). New york: MacMillan.

Hamilton, R. A. (2007). Asessing the effectiveness of self talk interventions on endurance performance. Applied sport psychology. 19, ss. 226-239.

Hardy, J. H. (2005). Quantifying athlete self talk. Journal of Sports science 23, ss. 905-917.

Hardy, L. (1990). A catastrophe model of anxiety and performance. I J. J. Hardy, Stress and performance in sport (ss. 81-106). Chichester: Wiley.

Hatzigeorgiadis, A. Z. (2008). Investigating the functions of self talk: The effects of motivational self talk on self-efficacy and perfromance in young tennis players. The sport psychologist, 22, ss. 458-471.

Hatzigeorgiadis, A. Z. (2009). Mechanism underlying the self-talk performance relationship: The effects of motivational self-talk on self-confidence and anxiety. Psychology of psort and exercise, 10,, ss. 186-192.

Holmes, P. &. (2008). A neuroscientific review of imagery and observation use in sport. Journal of Motor Behavior 40, ss. 433-455.

Holmes, P. S. (2001). the PETTLEP approach to motor imagery: A functional equivalence model for sport psychologists. Journal of Applied Sport Psychology 13(1), ss. 60-83.

Karlsen, H. (2015). Start-spillerne får mental hjelp i sesonginnspurten. Hentet fra https://www.smp.no/100Sport/fotball/Start-spillerne-far-mental-hjelp-i-sesonginnspurten-193885b.html

Kerr, G. &. (1993). Stress management and athletic performance. The sport psychologist, 1, ss. 221-231.

Kyllo, L. &. (1995). Goal setting in sport and exercise: A research synthesis to resolve the controversey. Journal of sport and exercise psychology, 17, ss. 117-137.

1. Hardy, G. J. (1996). From Understanding Psychological Preparation for Sport: Theory and Practice of Peak Performance. John Wiley & Sons Limited.

Locke, E. A. (1981). Goal setting and task performance. Psychology bulletin, 90, ss. 125-152.

Locke, E. A. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odessy. American psychologist, 57 (9), ss. 705-717.

Master, R. S. (1993). Reinvestment: A dimension of personality implicated in skill breakdown under pressure. Personality and Individual Differences, 14,, ss. 655-666.

Meyers, A. W. (1996). Cognitive behavioral strategies in the athletic performance enhancement. Prog Behav Modif., ss. 137-164.

Nideffer, R. (1976). Test of attentional ande inter-personal style. Journal of Personality and Social Psychology, 34,, ss. 394 – 404.

Pensgaard, A. H. (2006). Idrettens mentale treningslære. Gyldendal Norsk forlag as.

Pensgaard, A. M. (2003). Mental trening blant utøvere og trenere i forkant og under de. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40(8), ss. 654-659.

Short, M. W. (2002). The effect of imagery function and imagery direction on self-efficacy and performance on a golf-putting task. The sport psychologist, 16, ss. 48-67.

Templin, D. &. (1995). The effect of highlight music videotapes upon the game performance of intercollegiate basketball players. The sport psychologist, 9, ss. 41-50.

Tod, D. H. (2011). Effects of self talk: A systematic review. journal of sport & exercise psychology, 33, ss. 666-687.

Vealey, R. &. (2015). Understanding and using imagery in sport. I J. K. Williams, Applied Sport psychology (ss. 240-264). Mcgraw-Hill international edition.

Vealey, R. S. (2010). Seeing Is Believing: Understanding and using. I J. M. Williams, Applied Sport Psychology: Personal growth to peak performance 6. utg (ss. 267-335). New York: McGraw-Hill.

Weinberg, R. S. (2007). Foundations of Sport and Exercise Psychology (4. utg.). Human Kinetics.

Williams JM, K. V. (2015). Applied sport pscyhology. Mcgraw-hill education.
Hanton, S., Mellalieu, S., Williams, J,M. (2015). Understanding and managing stress in sport. I. Williams, J.M., Krane, V. I Applied sport pscyhology. Mcgraw-hill education.
Williams, J.M., Zinsser, N., Bunker, L. (2015). Cognitive techniques for building confidence and enhancing performance. I. Williams, J.M., Krane, V. I Applied sport pscyhology. Mcgraw-hill education.
Krane, V., Williams, J.M., (2015). Psychological characteristics of peak performance. I. Williams, J.M., Krane, V. I Applied sport pscyhology. Mcgraw-hill education

Zinsser, N. B. (2010). Cognitive Techniques for Building. I J. M. Williams, Applied Sport Psychology: Personal growth to peak performance, 6. utg. (ss. 305-335). New York:: McGraw-Hill.