Positive effekter av negative opplevelser i talentutvikling.

Hvordan kan vi fordelaktig utnytte traumer og motgang i talentutviklingsprosessen, og hva er de/den viktigste forutsetningen for å transformere dette til vekst og utvikling.

Veien til toppnivå i idrett krever mer enn talent og potensial, den krever motstandsdyktige utøvere. Talentutviklingsprosessen kan være med å forberede utøverne på disse kravene. Resultatene i studien presenteres i tre deler. Del 1 tar for seg ulike tiltak som kan benyttes i talentutvikling. Del 2 tar for seg hvilke effekter som potensielt følger traumer og motgang. Del 3 tar for seg forutsetninger som er avgjørende eller kan fasilitere det å komme styrket ut av traumer og motgang.

Oppgaven konkluderer med at man kan utnytte traumer og motgang fordelaktig igjennom å skape emosjonelt distress hos utøveren. I etterkant av disse tilstandene og situasjonene som har skapt dem, er det viktig at utøveren følges opp med en konstruktiv debrief. Den viktigste forutsetningen som må være tilstede for vekst og utvikling, er sosial støtte.

Innledning

Det finnes mange talentfulle utøvere som fra tidlig alder viser stort potensial, og drømmer om å nå elitenivå i sin idrett. Men realiteten er at kun et fåtall av dem vil klare det. Elitenivå i idrett forutsetter blant annet høy grad av selvregulering (Toering, 2009), mental tøffhet (Rodahl, 2015), riktig innstilling (O´Connor, 2016) og håndtering av stressende situasjoner (Nicholls, 2011). I tillegg kreves det enormt mange timer med treningskvalitet (Ericsson, 1993). Dette betyr at det kreves mer enn talent og potensial. Williams (2000, s.35) beskriver talentfulle mennesker igjennom de som gjør en eller flere av følgende:

«Regularly demonstrate exceptional ability and achievement either over a range of activities and situations, or within a specialized and narrow field of expertise; consistently indicate high competence in areas of activity that strongly suggest transferable, comparable ability in situations where they have yet to be tested and proved to be highly effective, i.e. potential».

For en ambisiøs og hardt satsende utøver vil ferden mot toppen fargelegges av gjentagende motgang, som kan komme til utrykk på den sportslige arenaen og livet utenfor. De siste årene har forskning i hovedsak basert seg på de negative effektene av motgang og negative opplevelser. Frem til Collins og MacNamaras artikkel Rocky road to the top (2012) aktualiserte en debatt igjennom utsagnet «talent needs trauma», hvor hovedpoenget er at traumer burde bygges inn i talentutvikling. Men dette presenterer ikke noe nytt innen prestasjonskonteksten. I 1970 undersøkte den kliniske psykologen Martin Eisenstadt (Funnet i Coyle, 2010) fellestrekk for de personene som var eminente nok til å få en halv-side-lang tekst om seg selv i Encyclopedia Britannica. Funnene hans indikerte at personer som hadde opplevd traumer, utmerket seg. Traumer blir definert som «A common term for all kinds of bodily and mental injuries (mental trauma) and stresses caused by external influences» (Malt, 2018, setning 1). Et nyere studie utført av Lew Hardy (2017) sammenlignet 16 olympiske mestere mot 16 ikke-vinnende mestere. Hardy fant at alle de olympiske mesterne hadde blitt utsatt for traumer som barn. Traumene inkluderte skilsmisser, foreldrenes død, fysisk og verbalt overgrep eller et ustabilt miljø hjemme.

Fenomenet positive effekter av negative opplevelser, blir i litteraturen omtalt med ulike begreper. Dette inkluderer posttraumatisk vekst (Tedeschi, 1998), stress-relatert vekst (Park, 1996), motstands vekst (Linley, 2004) og oppfattende fordeler (McMillan, 1998).
Om begrepene er ment for å romme det samme, er uvisst. Men det er bred enighet om at det kan komme positive effekter ut av negative opplevelser. Det brukes mange ulike begreper og konsepter rundt positive effekter av negative opplevelser i prestasjonslitteraturen. De mest brukte begrepene om utøvere som vokser på negative opplevelser sammen med traumer (definert innledningsvis) er:
Motstandsdyktighet (resilience): «psychological resilience has been defined as a dynamic process encompassing positive adaptation within the context of significant adversity» (Luthar, 2000, s. 543)
Posttraumatisk vekst (posttraumatic growth/PTG):
«Posttraumatic growth is defined as the subjective experience of positive psychological change reported by an individual as result of the struggle with trauma. Examples of positive psychological change are an increased appreciation of life, setting of new life priorities, a sense of increased personal strength, identification of new possibilities, improved closeness of intimate relationships, or positive spiritual change» (R.G. Tedeschi, 1998, s.1).

Traumets rolle i talentutvikling

Arsene Wenger uttalte i 2012; ”I dag er så lite gjort med mental styrke. Vi utdanner ikke spillerne våre til å tilegne seg dette mellom 10-20 år. Vi ser bare når han er 20, om han har det eller ikke” (Arsène Wenger, Cupfinaleseminaret med Jordet, 2012). Nylig har det blitt identifisert at utfordringer igjennom talentutviklingsprosessen, og måten utøverne håndterer den på, spiller en nøkkelrolle i suksessfull utvikling (MacNamara, 2010). Det er samtidig bred enighet om at utviklingen av et talent er en ikke-lineær prosess, hvor utviklingsbanen varierer fra individ til individ (Abbott, 2005).

Collins (2012; 2017) argumenterer for at traumer er nødvendig, og veien til suksess er en ikke-lineær og dynamisk bane, sammenlignet med Ericssons (1993) målrettet trening, som mener at ekspertise er en lineær funksjon av tid benyttet i trening. For utøvere som utvikler seg i en lineær positiv kurve og unngår å møte utfordringer, vil dette potensielt føre til kollaps når de først når toppen (Collins, 2012; 2017). Utøverne vil ikke tilegne seg kunnskapen om at det å feile er en naturlig del av suksess. Dette kan få en avgjørende effekt ved at utøveren ikke klarer å hente seg inn når motgangen først oppstår. Collins (2012) er kritisk til designet på morderne talentutviklingsprogram fordi de ofte baserer seg på å tilrettelegge alt for utøveren. Collins argumenterer for at dette har en motsatt effekt på lengre sikt, fordi det skaper mindre motstandsdyktige utøvere. På bakgrunn av dette fremsetter han å inkludere og implementere traumer i talentutvikling, slik at ingen utøvere kommer til toppen uten å ha møtt utfordringer (Collins, 2012; 2017).

Et annet perspektiv på traumets og motgangens rolle i talentutviklingsprosessen er at slike hendelser og opplevelser fungerer som motivasjon. En analyse gjort av Sarkar (2015) indikerte at traumer fungerer som ekstra motivasjon for olympiske mestre, med ambisjoner om å lykkes på høyeste nivå. Dette skjer på bakgrunn av motivasjonelle interne- og eksterne faktorer (Ryan, 2000). Det ble rapportert at enkelte utøvere gjorde det for å tilfredsstille andre, mens andre rapporterte at de skulle oppnå det for sin mor eller fars skyld (Sarkar, 2015). De olympiske mesterne i studiet rapporterte også at motstand og traumer skapte en følelse av at noe var feil og urettferdig, og denne følelsen tok dem videre i deres utvikling. Sarkar (2015) argumenterer derfor at motgang fungerte som drivstoff for de olympiske mesternes ambisjoner. Det er gjort lignende funn i en studie utgjort av Howells (2015). Studiet viste at ulike former for motgang, ble oppfattet som ekstreme motivasjonelle triggere. Et eksempel fra Howells (2015) er svømmeren Michael Phelps som opplevde negative utspill fra læreren sin i ungdomsårene. Dette trigget ham til å jobbe hardere, og ble i ettertid sett på som en viktig faktor for utviklingen av hans mentale styrke.

Studier innen kognitiv læring indikerer at det å oppleve utfordringer og vanskeligheter under læring, kan være gunstig for læringseffekten, men oppleves i øyeblikket som ukomfortabelt for individet (Magill, 2011; Schmidt, 2005). Dette står i kontrast til situasjoner hvor individet opplever hurtig fremgang. Dette vil potensielt resultere i svakere læringseffekt over tid. Utfordrende trening, som er krevende og tilsynelatende ikke gir umiddelbar effekt, viser seg å gi større effekt på lengre sikt. Dette forutsetter at individet klarer å agere konstruktivt på oppgaven og utfordringen (Bjork, 2009). Det betyr også at utøveren investerer ekstra tid og konsentrasjon for å engasjere seg. Denne ekstra kognitive innsatsen og prosesseringen resulterer i flere positive gevinster, den nye informasjonen lagres over lengre tid og kan overføres (Bjork, 2009).

Det er også hevdet at for store utfordringer i barndommen kan begrense utøverens potensial som voksenutøver (Breslau, 1999). Et studie utgjort av Huh (2014) indikerer at traumer i barndommen har en negativ innvirkning på mellommenneskelige relasjoner som voksen. Det er også sett at det å bli utsatt for stress og mishandling i tidlig alder gir en negativ effekt på kroppens nervesystem, og kan potensielt endre hjernenes utvikling (Teicher, 2003; 2018).
Teicher (2003; 2018) fant også at hendelser som stress og mishandling kan få konsekvenser som utvikling av psykiske forstyrrelser hos barnet. Dette stemmer med Breslau (1999) sitt studiet ved at sterk motgang kan predikere større sjanse for psykologiske problemer. Dette viser at talentutviklingslitteraturen som handler om traumer, synes å være tvetydig på hvilken rolle og effekt traumer og negative opplevelser kan ha på en utøvers prestasjons- og resultatutvikling. Problemstillingen blir på bakgrunn av dette, hvordan kan vi fordelaktig utnytte traumer og motgang i talentutvikling, og hva er de/den viktigste forutsetningen for å transformere dette til vekst og utvikling?

Presentasjon av resultat

Tabell 2. Oversikt over tiltak som kan implementeres i talentutvikling
Studie	Hovedfunn		Formål
1. The Rocky Road to the Top Why Talent Needs trauma (Collins, 2012)	Det ser ut til å være gunstig for både direkte eksplorering av livshendelsesutfordringer og den kunstige genereringen av utfordringer, når dette ser ut til å være hensiktsmessig for utviklingen. Talentets utviklingsvei skal ikke være komfortabel; Den skal gi en rekke leksjoner igjennom eksplisitte og implisitte midler.		Majoriteten av talentutviklingssystemer bruker mye krefter på å maksimere støtte til unge utøvere og kontre innvirkningen av naturlig livsstressorer. I denne artikkelen foreslås det at mye av disse kreftene er feilrettet; Og at talentet kan dra fordeler av dette, og faktisk trenger et variert sett med utfordringer for å fasilitere en eventuell voksenprestasjon
2. Making Champs and Super-Champs —Current Views, Contradictions, and Future Directions (Collins D. M., 2017)	Det å utvikle ferdigheter i et passende utfordrende miljø, fremstår å være en stor del av prosessen som kan lede en utøvere til «super champ» status. Hovedformålet med «PCDE» er å bygge ferdigheter for å adressere utfordringer, og for å sikre forpliktelse og selvtillit og til å klare dette under press.		Studiet gir en eksplorering av konseptet «Psychological Characteristics of Developing Excellence» og deres rolle i talentutviklingsprosessen.
3. Putting the Bumps in the Rocky Road: Optimizing the Pathway to Excellence (Collins D. M., 2016a)	En periodisering og progresjon av utfordringer, innledet med spesifikk ferdighetsutvikling, ser ut til å tilby den beste veien til suksess. Viktigheten av å forberede utøvere på utfordringer, støtte dem igjennom opplevelser, og deretter oppmuntre dem til positive evaluering og refleksjon. Dette er nøkkelen til et suksessfullt resultat.		Temaet som blir diskutert er litteraturen som foreslår at det handler mest om hva utøveren bringer til utfordringen, istedenfor hva utøver opplever. Derfor er det essensielt at unge utøvere får muligheten til å utvikle psyko-atferdsmessige og håndteringsstrategier, og har adekvat sosial støtte, for å sikre at utfordringer resulterer i positiv vekst.
4. The Role of Psychological Characteristics in Facilitating the Pathway to Elite Performance Part 2: Examining Environmental and Stage-Related Differences in Skills and Behaviors (MacNamara, 2010)	Funnene støtter forslaget om å systematisk inkorporere PCDE (Psychological Characteristics of Developing Excellence) i talentutvikling, fordi det fremstår som en nøkkelfaktor for å vedlikeholde progresjonen mot «excellence». Hvis individet skal oppnå deres potensial, må de ha utviklet spesifikke ferdigheter på en systematisk måte, som gjør at de evner å effektivt interagere med utviklingsmuligheter de blir gitt.		Studiet undersøker om individer trenger å systematisk utvikle et spesifikt sett med ferdigheter (PCDE) for å kunne effektivt interagere med de utviklingsmulighetene de blir gitt.
5. Resilience in Youth Sport: A Qualitative Investigation of Gymnastics Coach and Athlete Perceptions (White, 2015)	Funnene demonstrerer at trenere og atleter tror unge mennesker utvikler motstandsdyktig oppførsel igjennom turntrening og konkurranse. Ved å skape en vennlig og imøtekommende atmosfære i turnklubben skjer følgende: 1. Distraksjon fra hverdagsstress 2. Plasserer personen i et positivt tankesett for å kunne håndtere stress. 3. Tillater turneren å få ut sinne på en produktiv måte.		Studiets hensikt var å undersøke trenere og utøvere sitt perspektiv på utvikling av motstandsdyktighet i ungdomssport.

Tabell 3. Oversikt over effekter som potensielt følger traumer og motgang.
Studie	Hovedfunn	Formål

6. Exploring adversity and the potential for growth among elite female athletes (Tamminen, 2013)	1. Realiserer hvilke styrke man har igjennom motgang. 2. Oppnår perspektiv 3. Et brennende ønske om å hjelpe andre. 4. Realiserer hvilken rolle sporten har i livet ditt. 5. Man oppdager hvilken sosial støtte man har. 6. Endringer i oppfatninger av det støttende nettverket. 7. Motgang er del av en pågående reise.	Formålet med studiet var å utforske opplevelsen av motgang, og opplevelsen av å vokse igjennom motgang.
7. Psychological Characteristics and Their Development in Olympic Champions (Gould, 2010)	Atleter ble karakterisert igjennom: (a) evnen til å håndtere og kontrollere angst; (b) selvtillit; (c) mental tøffhet/motstandsdyktighet; (d) sport intelligens; (e) evnen til å fokusere og blokkere ut distraksjoner; (f) vinnerskalle; (g) arbeidsmoral; (h) evnen til å sette og oppnå mål; (i)  tar til og lærer av tilbakemeldinger; (j) høyt nivå av tro; (k) optimisme; og (l) adaptiv perfeksjonisme.	Studiet var designet for å eksaminere psykologiske karakteristika og deres utvikling i olympiske mestere.
8. Perceived Benefits Following Sport Injury: A Qualitative Examination of their Antecedents and Underlying Mechanisms (Wadey, 2011)	Oppfattede fordeler stammer fra flere forløpere igjennom tre temporale faser: skadeoppstart (f.eks. Følelsesmessig respons), (b) rehabilitering (f.eks. Fritid) og (c) tilbake til konkurransesport (f.eks. reflekterende praksis)	Studiet ønsket å undersøke forløperne og mekanismene som ligger til grunn for de oppfattede fordelene etter idrettsskade
9. What doesn’t kill me. . .: Adversity-related experiences are vital in the development of superior Olympic performance. (Sarkar, 2015)	De olympiske mesterne opplevde et bredt spekter av motstand. 1. Deseleksjon 2. Store sportslige feil 3. Alvorlige skader 4. Politisk uro 5. Familiemedlems død. Dette gjorde dem «forbannet», «helt ødelagte», «sinte» og fungerte positivt igjennom motivasjon. Motstandsrelaterte opplevelser gir potensielle utviklingsmuligheter dersom de utnyttes forsiktig og hensiktsmessig.	Formålet med studiet var å undersøke hvilke motgang verdens beste idrettsutøvere møter, og den oppfattende rollen disse erfaringene spiller i deres psykologiske- og prestasjonsutvikling.
10. Can Good Come From Bad? An Examination of Adversarial Growth in Division I NCAA Athletes (Galli, 2012)	Utøverne rapporterte positive endringer fra lavt til moderate nivå som resultat av tøff motgang, og indikerte størst økning i personlig styrke. Kvinnelige utøvere rapporterte større spirituell vekst, og evnen å relatere seg til andre. Av de tre typene motgang analysert (tidkrevende, skade, mental- og fysisk sportstress), viste utøvere som rapporterte «tidkrevende» som deres verste motgangsopplevelse mer takknemlighet for livet enn utøvere som siterte mental og fysisk sportstress.	Studiets hensikt var å eksaminere vekst etter motgang i en samling av «Division I National Collegiate Athletic Association athletes»
11. Sink or swim: Adversity- and growth-related experiences in Olympic swimming champions (Howells, 2015)	Uavhengig av måten motgangens natur ble opplevd, mente alle svømmerne at det hadde en sterk påvirkning på dem. Svømmerne opplevde deres motstands-relaterte opplevelse som nødvendig, selv om det ikke var nok i seg selv for å vinne olympisk gull medalje. Det som var avgjørende for veksten de fikk, var transformasjonsprosessen som fulgte.	Igjennom analyse av biografiene tok studiet sikte på prosessen involvert fra å forandre motgang til vekst.
12. Female Athletes’ Experiences of Positive Growth Following Deselection in Sport. (Neely, 2018)	Disse funnene foreslår at deseleksjon oppleves traumatisk for utøvere, noe som leder dem til å stille spørsmål ved sine evner og identitet. Vekst fra dette var en gradvis prosess som foregikk over flere år. Selv om tidsrammen og prosessen varierte mellom utøverne, delte de en positiv vekstopplevelse igjennom en større takknemlighet for rollen sport har i livet deres, noe som førte til at sport ble en prioritet, samtidig som det gav en økt følelse av personlig styrke, utvikling av tettere sosiale forhold og gjenkjenning av nye muligheter.	Meningen med studiet var å utforske kvinnelige utøveres opplevelse av positiv vekst etter deseleksjon fra laget sitt.

 

 

 

Tabell 4. Oversikt over forutsetninger som er avgjørende eller kan fasilitere å komme styrket ut av traumer og motgang.
Studie	Hovedfunn		Formål
13. Bouncing Back: The Role Of Coping Style, Social Support And Self-Concept In Resilience Of Sport Performance (Mummery, 2004)	Studiet fant to hovedforskjeller: 1. Den motstandsdyktige gruppen opplevde sin fysiske utholdenhet høyere enn de andre, men hadde lavere oppfattet sosial støtte fra signifikante rundt. 2. Gruppen som lykkes med en gang scoret høyere på å håndtere motgang og prestasjon under press. Studiet fremsetter viktigheten av positiv selvoppfattelse og tilstedeværelse av effektive håndteringsstrategier, til å assistere utøveren i å komme tilbake fra kortsiktig prestasjonsfall.		Studiet hadde som mål å identifisere hvordan selvoppfattelse, sosial støtte og håndteringsstrategier kan fungere som en beskyttende faktorer mot de potensielt skadelige effektene av negativ ytelse i konkurransesport.
14. Super Champions, Champions, and Almosts: Important Differences and Commonalities on the Rocky Road (Collins, 2016b)	Alle av supermesternes læring og utvikling så ut til å ha sammenheng med sportslige utfordringer. Det mest vanlige var skade, men også deseleksjon eller deseleksjon på viktige tidspunkt. Til kontrast ble de to andre gruppene karakterisert av eksterne attributter og ble ofte overrasket over å mislykkes. Forskjellen mellom de ulike nivåene relaterer mer til hva utøveren bringer til utfordringen, istedenfor hva de opplever.		Målet med studiet var å undersøke hvilke faktorer som er forbundet med traumer, og om disse kan eller ikke kan gjøre forskjell på utøvere som presterer på høyt, middels eller lavt nivå i sport.
15. Seeing the silver lining: potential benefits of trauma exposure in college students. (Grassoa et.al 2012)	Resultatene indikerer at PTE-eksponert / sannsynlig PTSD-gruppe rapporterte færre personlige ressurser, større bruk av unngåelsesfokusert coping og mindre bruk av tilnærmingsfokusert håndtering (aktiv coping) enn de to andre gruppene. PTE-eksponert / ingen PTSD gruppen rapporterte større oppfattet sosial støtte og mindre bruk av unngåelsesfokusert coping enn den ikke-eksponerte gruppen.		Sammenligning av studenter som er utsatt for en potensiell traumatisk hendelse (PTE) og deres oppfattelse av sosial støtte, selvtillit, og optimisme (dvs. personlige ressurser) og rapportert bruk av spesifikke håndteringsstrategier.
16. Identifying factors perceived to influence the development of elite youth football academy players (Mills, 2012)	Faktorer oppfattet som positive eller negative for påvirkning i spillerutvikling: oppmerksomhet (selvoppmerksomhet, oppmerksomhet for andre); motstandsdyktighet (håndtering av tilbakeslag, optimistisk holdning); Mål relatert attributter (lidenskap, profesjonell holdning); Intelligens (sportslig intelligens, emosjonell kompetanse); Sport spesifikke attributter (evnen til å bli coachet, vinnerskalle); og miljø faktorer (signifikante andre, spillets kultur).		Studiet eksaminerte hvilke faktorer som ble opplevd som størst, for å påvirke utviklingen av elite ungdomsutøvere på et kritisk stadiet i deres utvikling mot profesjonelt nivå.
17. Toward a Grounded Theory of the Psychosocial Competencies and Environmental Conditions Associated with Soccer Success (Holt, 2004)	Data hentet fra studiet fremhever fire psykologiske kompetanser som sentrale for suksess i elite ungdomsfotball. Kompetansene: Disiplin, (konformitet, dedikasjon og viljen til å ofre for idretten). Forpliktelse (sterkt motiv og karriere planlagte mål), Motstandsdyktighet (Evnen til å benytte coping strategier for å overkomme hindringer), og sosial støtte (evnen til å bruke emosjonell, informasjonell og håndgripelig støtte).		Studiets hensikt var å identifisere og eksaminerer psykologiske kompetanser blant voksene eliteutøvere, for å presentere en fundamental teori for faktorer assosiert med fotballsuksess.
18. Exploring Traumas in the Development of Talent: What Are They, What Do They Do, and What Do They Require? (Savage, 2017)	Funnene støtter forslaget om at talenter «trenger» traumer, istedenfor at suksess blir «forårsaket» av traumer. Med dette i hovedsak av sportslig karakter og at utøveren er utrustet med ferdigheter som kan benyttes for å overkomme de vanskelige opplevelsene. Traumer ser ut til å være en prøvelse, istedenfor et middel for å lære helt nye ferdigheter og tilnærminger, eller kun bli motstandsdyktig.		Formålet med studiet var å få en dypere forståelse av rollen traumer spiller i utviklingen av suksessfulle utøvere. Studiet ønsket spesifikt å undersøke: a) Antall oppfattede traumer i utvalgets utvikling. b) Hvordan opptrer traumer. c) Mekanismer som hjelper med å håndtere og komme tilbake fra disse traumene.
19. Examining the relationship between hardiness and perceived stress-related growth in a sport injury context (Salim, 2015)	Funn av signifikant positivt forhold mellom motstandsdyktighet (hardiness) og oppfattet stress-relatert vekst (SRG). To håndteringsstrategier medierer forholdet: Emosjonell støtte og positiv omtolkning. Studiet foreslår at de med høyere grad av motstandsdyktighet kan ha fostret stress-relatert vekst ved å mobilisere deres sosiale støtte av emosjonell grunner (moralsk støtte, sympati eller forståelse) og har evnen til å konstruere skaden sin igjennom positive vilkår		Studiet undersøkte forholdet mellom motstandsdyktighet (hardiness), håndteringsstrategier (coping) og oppfattet stress-relatert vekst (SRG) i idrettsskade kontekst.
20. Journaling About Stressful Events: Effects of Cognitive Processing and Emotional Expression (Ullrich, 2002)	Studiet indikerer at det å skrive dagbok om personlig opplevelser som oppleves som stressende eller traumatiske kan fasilitere positiv vekst fra hendelsen. Det å skrive ned emosjonelle utrykk og kognitive prosesseringer, er tid brukt på å forstå og gi de traumatiske opplevelsene mening.		Effektene av to journal intervensjoner, hvor en fokuserer på emosjonelle utrykk og den andre på både kognitive prosesseringer og emosjonelle utrykk, ble sammenlignet.
21. “The zipper effect”: Exploring the interrelationship of mental toughness and self-compassion among Canadian elite women athletes (Wilson, 2019)	Funnene foreslår at selvmedlidenhet og mental tøffhet er kompatible prosesser som begge trenger mindfulness. En effektiv balanse mellom selvmedlidenhet og mental tøffhet kan skape et optimalt tankesett for atletisk måloppnåelse.		Utforsket opplevelse og perspektiv på selvmedlidenhet, mental tøffhet og deres kompatibilitet i jakten på stresshåndtering og atletisk måloppnåelse.
22. “Bouncing Back” From Adversity: Athletes’ Experiences of Resilience (Galli, 2008)	Personlig vekst stammet fra en rekke sosiokulturelle og personlige faktorer, og oppstår bare etter at idrettsutøvere har gått gjennom en prosess med motgang og håndtering. De fleste brukte mestringsstrategiene: positivitet, besluttsomhet, forpliktelse, utholdenhet og sosiokulturelle påvirkninger (sosial støtte fra foreldre, og råd fra andre).		Formålet var å utforske utøvernes opplevelse og oppfatning av motstandsdyktighet.
23. Toward Two Grounded Theories of the Talent Development and Social Support Process of Highly Successful Collegiate Athletes (Morgan, 2006)	I dette studiet var sosial støtte multidimensjonalt og dynamisk. Kritisk sosial støtte påvirker utøveren igjennom at han eller hun utviklet håndteringsstrategier for å overkomme vanskelige situasjoner og bli svært suksessfulle. Utgangsteori B viser at uten utvikling av ulik sosial støtte, kan det atletiske utfallet blir mindre vellykket		Meningen med dette studiet var å utnytte ulike perspektiver for å beskrive de største påvirkningene og opplevelsene under utviklingen av utøvere med stort talent.

 

 

 

 

 

 

 

 

Diskusjon

Denne oppgaven ønsket å utforske hvordan vi fordelaktig utnytter traumer og motgang i talentutvikling, og hva som er de/den viktigste forutsetninger for å transformere dette til vekst og utvikling. Ut fra studiene presentert i resultatdelen, finnes det evidens for at talentutviklingsprogram kan spille en avgjørende rolle for utøverens utvikling. Dette skjer ved å bygge motstandsdyktighet igjennom å opparbeide ulike håndteringsstrategier, større tro på egne ferdigheter og personlig styrke (Collins, 2016a; MacNamara 2010; Tamminen, 2013). Talentutviklere må også være klar over at ikke alle utøvere vil oppnå positive effekter av traumer og motgang, selv om de har alle forutsetninger for å gjøre det. I studiet til Udry (1997) rapporterte en skadet utøver at han ikke var i stand til å identifisere noen fordeler etter skade. Vi mennesker har også ulike referanser. Det som oppleves som motstand og traumer for en person vil være subjektivt (Collins 2016b). Vi må derfor finne frem til universale tiltak, noe som gjør konseptet svært komplekst. Collins (2012) har foreslått tiltak som å flyttet en utøver opp ett alderstrinn, øke treningsbelastningen, spille i en uvant posisjon, deseleksjon eller seleksjon for en spesifikk konkurranse. Ifølge studiet til Tedeschi (2004) er alle disse tiltakene potensielt gode løsninger, så lenge det skaper emosjonelt distress og følges opp med en konstruktiv kognitiv prosessering (Bjork, 2009). Studiet til Tedeschi (2004) nevner vantro, angst, sorg og frykt som opplevd emosjonelt distress, men spesifiseres ingen av dem som mer viktigere enn andre for å oppnå posttraumatisk-vekst. Collins (2016a) fremsetter også at det å plassere utøveren i kjente omgivelser (for eksempel eget alderstrinn) etter intense perioder med utfordringer, kan være nødvendig for å la utøveren benytte seg av de nye opplevelsene og den selvtilliten som er opparbeidet. Dette gir utøveren rom for å adaptere seg og kan gi maksimal vekst.

En slik periodisering, stemmer overens med «the resiliency modell» fremsatt av Richardson et.al (1990) beskrevet i Richardson (2002). Modellen tar for seg prosessen hvor en personen utsettes for motgang og utfordringer, frem til de tilegner seg motstandsdyktige kvaliteter. Modellen tar utgangspunkt i en komfortsone, der man tilpasser seg fysisk og mentalt med både gode og dårlige forhold. Denne komfortsonen blir stadig angrepet av ulike stressorer og motgang, og forstyrrelser vil oppstå hvis personen ikke har gode beskyttende faktorer. Når en slik forstyrelse har oppstått vil personen forsøke å komme tilbake til sin komfortsone, og gjenopprette homeostase. Det er utfallet av denne gjenopprettelsesprosessen som avgjør hvor motstandsdyktig man blir.

Med studiene presentert i dette studiet, er det grunnlag for å tro at traumer og motgang, kan skape positive effekter (Galli, 2008; Collins, 2016a;2016b;2017; MacNamara 2010; Tamminen, 2013; Neely, 2018). Men er effektene av traumer og motgang avgjørende for suksess, og skiller det de nest-beste fra de beste? Hardy (2017) sine funn gir evidens som underbygger dette, mens Collins (2016b) og Howells (2015) ikke har funnet noen evidens for at sportslige traumer eller livstraumer er avgjørende for suksess, men det oppleves på en utviklende måte. Er det av denne grunn verdt å sende utøveren igjennom denne prosessen? Breslau (1999) har slik nevnt innledningsvis funnet at for store utfordringer i barndommen, kan begrense utøverens potensial som voksenutøver. Det har også potensialet til å endre hjernenes utvikling (Teicher, 2003; 2018). Dette indikerer at mengden og intensiteten må overvåkes nøye, og tar oss videre til hvilke tidspunkt vi velger å utsette utøveren for traumer og motgang. For en trener eller talentutvikler vil det være naturlig å undersøke hvilke utøver som trenger å utvikle større motstandsdyktighet. Dette kan gjøres ved bruk av ulike målemetoder som spørreskjema (Smith, 2008) eller observasjonsmetoder ved å se hvilke utøvere som har størst mestringstro (Flach, 1988;1997). Collins (2016b) foreslår i sitt studie et periodisert og progressivt sett med utfordringer, kombinert med spesifikk ferdighetsutvikling er veien å gå, men spesifiserer ingen tidspunkt. Studiet utgjort av Grassoa (2012) rapporterte at de som hadde størst sjanse for å utvikle posttraumatisk stresslidelse, brukte mindre personlige ressurser og større bruk av unngåelsesfokuserte håndteringsstrategier. Dette kan tyde på at det ikke eksiterer et gyllent tidspunkt for strukturerte traumer og motgang, det finnes kun ugunstige tidspunkt. Dette er eksemplifisert igjennom en utøver som på ett gitt tidspunkt ikke har tilstrekkelig med støtte fra signifikante andre, eller har godt nok utviklede håndteringsstrategier. De mangler derfor forutsetninger som er helt nødvendige (Salim, 2015; Savage, 2017; Grassoa, 2012; Holt, 2004; Mills, 2012; Mummery, 2004; Morgan, 2006). Etter utøveren har blitt utsatt for traumer og motgang, kan treneren ved hjelp av Tedeschi (1996) sin «posttraumatic growth inventory» undersøke hvor mye vekst utøveren har opplevd.

En annen måte å se dette på er at motgang skjer naturlig igjennom overgangsfaser, og trenger derfor ikke å struktureres slik Collins (2016b) foreslår. Stambulova (2010) mener at alle idrettsutøvere vil møte ulike overgangsfaser igjennom en karriere. Disse karrierestegene vil innebære nye krav og forventninger til utøvere som har potensialet til å skape stress og usikkerhet (Alfermann, 2007). Det er under slike naturlige faser i utviklingen at en trener kan forsterke eller dempe virkningen av traumer og motgang som utøveren opplever.

Vi har nå snakket om hvordan vi fordelaktig kan utnytte traumer og motgang eksplisitt for utøveren i talentutvikling. Men slik skrevet tidligere og vist i resultatdelen er det flere forutsetninger som må være tilstede for å høste de positive effektene. Men det er funnet evidens for at ulike former for sosialstøtte er den viktigste faktoren (Mills, 2012; Grassoa, 2012; Holt, 2004; Salim, 2015). På bakgrunn av dette kan det være viktig å øke kunnskapsnivået rundt denne tematikken for signifikante andre. Dette kan skje igjennom å arrangere foredrag, eller holde skuespill hvor foreldrene må sette seg inn i barnets eller ungdommens rolle. Et eksempel på dette kan være: «Se for deg at barnet ditt kommer hjem fra trening og har blitt offer for deseleksjon fra førstelaget». En foreldre skal spille barnet, og den andre skal spille far eller mor. Hvordan håndteres dette? Dette vil først og fremst gi foreldrene kunnskap om temaet, men også en form for tidligere opplevelse av mestring (Bandura, 1997), som forbereder dem på hvordan de kan fungere som best mulig støtte for barnet eller ungdommen sin. Et studie som står i kontrast til viktigheten av sosial støtte er utgjort av Mummery (2004). Her ble det funnet at gruppen som ble klassifisert som mest motstandsdyktig hadde lavere oppfatning av sosial støtte. Dette viser at oppfattet sosial støtte kan være mer komplekst enn først antatt. Men selv om kunnskapsnivået rundt traumer og motgang økes, er det alltid sjanse for at kunnskapen ikke blir benyttet. Det kan derfor være smart å legge til rette for tiltak som utøveren selv kan styre. Ulike tiltak som kan legges inn for å skape forutsetninger, er funnet å være mindfulnes (Wilson, 2019) og dagbokskriving (Ullrich, 2002). Begge kan være med å transformere vekst og utvikling som følge av traumer og motgang.

Denne tematikken vil også spille en rolle utenfor den sportslige arenaen, ved å fungere som lifeskills i talentutviklingen. Hvis utøveren velger å gi seg i idretten har fått verktøy til å klare seg videre i livet. Davydov (2010) har funnet at motstandsdyktighet er assosiert med positiv mental helse, samtidig som at studiet til Tamminen (2013) viser at man finner seg selv, oppnår perspektiv, brennende ønske om å hjelpe andre, og spirituell vekst igjennom motgang

Konklusjon

I denne oppgaven har vi sett på traumets rolle i talentutvikling og hvilke perspektiver som ligger til grunn for å forstå dette. Med artiklene i oppgaven finnes det tilstrekkelig med grunnlag for å tro at utøveren kan falle sammen hvis de når elitenivå uten å ha møtt nok motgang (Collins, 2012; Howells, 2015; Sarkar, 2015; Wadey, 2011; Gould, 2010). Dette betyr at det er viktig at man ikke utelukkende ser på traumer og motgang som noe negativt, og av denne grunn skjermer utøveren for dette. Traumer og motgang har potensial for å skape mer motstandsdyktige utøvere (Galli, 2008; Collins, 2016a;2016b;2017; MacNamara 2010; Tamminen, 2013; Neely, 2018), men kan også skape problemer og utfordringer (Huh, 2014; Breslau, 1999; Grassoa, 2012). Dette betyr at det må brukes varsomt og på riktig tidspunkt (Collins, 2016b).

Oppgaven konkluderer med at vi kan bruke traumer og motgang fordelaktig ved å la det utløse emosjonelt distress som vantro, angst, sorg og frykt hos utøveren (Tedeschi 2004). Dette kan gjennomføres ved å skape traumer og motgang igjennom å flyttet en utøver opp ett alderstrinn, øke treningsbelastningen, spille i en uvant posisjon, deselektere eller selektere for en spesifikk konkurranse, slik foreslått av Collins (2012), eller utnytte de naturlige utviklingsfasene som utøveren må igjennom (Stambulova, 2010; Alfermann, 2007; Collins 2016b). I etterkant av tiltakene som blir gjennomført er det viktig at utøveren følges opp med en konstruktiv kognitiv prosessering (Bjork, 2009). Den viktigste forutsetningen som må være tilstede for at dette skal kunne transformeres til vekst og utvikling er sosial støtte (Mills, 2012; Grassoa, 2012; Holt, 2004; Salim, 2015). Summen av dette kan resulterer i at utøveren tar læring, utvikler seg, finjusterer og sikrer seg viktig selvtillit og tro på egne ferdigheter.

Kilder

Abbott, A. B. (2005). Unnatural Selection: Talent Identification and Development in Sport. Psychology, and Life Sciences, Vol. 9, No. 1, ss. 61–88.

Alfermann, D. &. (2007). Career transitions and career termination. I G. E. Tenenbaum, Handbook of sport psychology (3rd.ed.) (ss. 712–736). New York: Wiley.

Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. WH Freeman and Company.

Bjork, R. (2009). Structuring the conditions of training to archieve elite performance: Reflections on elite training programs and related themes in Chapters 10-13. I K. (. Ericsson, Development of professional expertise: Toward measurements of expert performance and design of optimal learning environments. (ss. 312-329.). Cambridge, UK: Cambridge University Press.

Breslau, N. C. (1999, Juni). Previous exposure to trauma and PTSD effects of subsequent trauma: results from the Detroit Area Survey of Trauma. Am Journal of Psychiatry 156(6):, ss. 902-7. doi:10.1176/ajp.156.6.902

Collins, D. M. (2012). The rocky road to the top: why talent needs trauma. Sports Medicine 42(11), ss. 907-914.

Collins, D. M. (2016b , Januar 11). Super Champions, Champions, and Almosts: Important Differences and Commonalities on the Rocky Road. Front. Psychol. 6.

Collins, D. M. (2016a). Putting the Bumps in the Rocky Road: Optimizing the Pathway to Excellence. Front. Psychol. 7:1482. doi:10.3389/fpsyg.2016.01482

Collins, D. M. (2017, May). Making Champs and Super-Champs—Current Views, Contradictions, and Future Directions. Front. Psychol.,. doi:https://doi.org/10.3389/fpsyg.2017.00823

Cote, J. B. (2003). From play to practice: A developmental framework for the acquisition of expertise in team sports. I K. A. J. L. Starkes, Expert Performance in Sports: Advances in Research on Sport Expertise (ss. 89-113). Champaign, IL: Human Kinetics.

Coyle, D. (2010). The Talent Code: Greatness isn’t born. It’s grown. New York: Arrow books.

Davydov, D. S. (2010). Resilience and Mental Health. Clinical Psychology Review 30, ss. 479-495.

Deci, E. L. (2000). Self determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, sociale development , and well-being. American psychologist, 55, ss. 68-78.

Ericsson A, K. R. (1993). The Role of Deliberate Practice in the Acquisition of Expert Performance. American Psychological Association, Inc.

Flach, F. (1988). Resilience: how to bounce back when the going gets tough! New York: Hatherleigh Press.

Flach, F. (1997). Resilience: Discovering a new strength at times of stress. New York: Hatherleigh Press.

Galli, N. &. (2008). Bouncing back from adversity: Atheletes experience of resilience. The sport psychologist. 22, ss. 316-335.

Galli, N. &. (2012, Desember). Can Good Come From Bad? An Examination of Adversarial Growth in Division I NCAA Athletes. Journal of Intercollegiate Sport, 5, ss. 199-212.

Gould, D. D. (2010, November). Psychological Characteristics and Their Development in Olympic Champions. Journal of Applied Sport Psychology Volume 14, Issue 3, ss. 172-204.

Grassoa, D. C. (2012, Mars). Seeing the silver lining: potential benefits of trauma exposure in college students. Anxiety, Stress, & Coping Vol. 25, No 2, ss. 117-136.

Hardy, L. B. (2017). Chapter 1 – Great British medalists: Psychosocial biographies of Super-Elite and Elite athletes from Olympic sports. Progress in Brain Research Volume 232,, ss. 1-119. doi:https://doi.org/10.1016/bs.pbr.2017.03.004

Holt, N. &. (2004). Toward a Grounded Theory of the Psychosocial Competencies and Environmental Conditions Associated with Soccer Success. Journal of applied sport psychology, 16, ss. 199–219. doi:10.1080/10413200490437949

Howells, K. F. (2015, March ). Sink or swim: Adversity- and growth-related experiences in Olympic swimming champions. Psychology of Sport and Exercise Volume 16, Part 3, , ss. 37-48.

Huh, H. K. (2014). Childhood trauma and adult interpersonal relationship problems in patients with depression and anxiety disorders. Annals of general psychiatry 13: 26. doi:10.1186/s12991-014-0026-y

Linley, P. A. (2004). Positive change following trauma and adversity: A review. Journal of Traumatic Stress 17, ss. 11–21.

Luthar, S. C. (2000, januar). The construct of resilience: a critical evaluation and guidelines for future work. Child development Volume 71, Issue 3, ss. 543-562. doi:doi.org/10.1111/1467-8624.00164

MacNamara, A. B. ( 2010). The Role of Psychological Characteristics in Facilitating the Pathway to Elite Performance Part 2: Examining Environmental and Stage-Related Differences in Skills and Behaviors. The Sport Psychologist, 24, ss. 74-96.

Magill, R. (2011). Motor learning and control: Concepts and applications. (9.utg.). New-York: McGraw-Hill.

Malt, U. (2018, April Mandag). Traume. Hentet fra Store medisinske leksikon: https://sml.snl.no/traume

McMillan, J. C. (1998). The Perceived Benefit Scales: Measuring perceived positive life changes following negative life events. . Social Work Research, 22, ss. 173–187.

Mills, A. B. (2012, November ). Identifying factors perceived to influence the development of elite youth football academy players. Journal of Sports Sciences, ; 30(15), ss. 1593–1604. doi:10.1080/02640414.2012.710753

Morgan, T. &. (2006). Toward Two Grounded Theories of the Talent Development and Social Support Process of Highly Successful Collegiate Athletes. The Sport Psychologist, 20,, ss. 295-313.

Mummery, K. S. (2004, December). Bouncing Back: The Role Of Coping Style, Social Support And Self-Concept In Resilience Of Sport Performance. Athletic Insight Volume 6, Issue 3.

Neely, K. D. (2018). Female Athletes’ Experiences of Positive Growth Following Deselection in Sport. Journal of Sport and Exercise Psychology, 40, ss. 173-185. doi:https://doi.org/10.1123/jsep.2017-0136

Nicholls, A. R. (2011). Mental toughness and coping in sport. I D. F. Gordon, Mental Tougness in Sport (ss. 30-46). New York: Routledge.

O´Connor, D. L. (2016). Talent identification and selection in elite youth football: An Australian context. European Journal of Sport Science, 16(7), ss. 837-844.

R.G. Tedeschi, C. P. (1998). Posttraumatic growth: Conceptual issues. I C. P. R.G. Tedeschi, Posttraumatic Growth Positive Changes in the Aftermath of Crisis (ss. 1-22). Lawrence Erlbaum.

Richardson, G. (2002). The metatheory of resilience and resiliency. Journal of clinical psychology. 58, ss. 307-321.

Richardson, G. N. (1990). The resiliency model. Health education. 21, ss. 33-39.

Rodahl, S. G. (2015). Satisfaction with the coach and mental toughness in elite male ice hockey players. Journal of Sport Behavior, 38, ss. 419-431.

Salim, J. W. (2015, July). Examining the relationship between hardiness and perceived stress-related growth in a sport injury context. Psychology of Sport and Exercise Volume 19, ss. 10-17.

Sarkar, M. F. (2015, Juli). What doesn’t kill me…: Adversity-related experiences are vital in the development of superior Olympic performance. Journal of Science and Medicine in Sport Volume 18 Issue 4,, ss. 475-479.

Savage, J. C. (2017). Exploring Traumas in the Development of Talent: What Are They, What Do They Do, and What Do They Require? Journal of Applied Sport Psychology Volume 29, ss. 101-117. doi:https://doi.org/10.1080/10413200.2016.1194910

Schmidt, R. &. (2005). Motor Learning: A Behavioral Emphasis (4.utg.). Champaign, IL: : Human Kinetics.

Smith, B. D. (2008). The Brief Resilience Scale: Assessing the Ability to Bounce Back. International Journal of Behavioral Medicine, 15, ss. 194–200. doi:10.1080/10705500802222972

Stambulova, N. (2010). Counseling Athletes in Career Transitions: The Five-Step Career Planning Strategy. Journal of Sport Psychology in Action 1(2), ss. 95-105. doi:10.1080/21520704.2010.528829

Sternberg, B. K. (1991). A review of some experience with the induced-polarization/resistivity method for hydrocarbon surveys: Successes and limitations. Geophysics, 56 (10), ss. 1522-1532.

Tamminen, K. H. (2013, Januar). Exploring adversity and the potential for growth among elite female athletes. Psychology of Sport and Exercise Volume 14, Issue 1, ss. 28-36.

Tedeschi, R. &. (1996). The Posttraumatic Growth Inventory: Measuring the positive legacy of trauma. Journal of Traumatic Stress, 9, , ss. 455–471.

Tedeschi, R. &. (2004). Posttraumatic Growth: Conceptual Foundations and Empirical Evidence. Psychological Inquiry Vol. 15, No. 1, ss. 1-18. doi:10.1207/s15327965pli1501_01

Teicher, M. (2018, Aug 22). Childhood trauma and the enduring consequences of forcibly separating children from parents at the United States border. BMC medicine. doi:10.1186/s12916-018-1147-y

Teicher, M. A. (2003, January–March). The neurobiological consequences of early stress and childhood maltreatment. Neuroscience & Biobehavioral Reviews Volume 27, Issues 1–2,, ss. 33-44.

Toering, T. E.-G. (2009). Self-regulation and performance level of elite and non-elite youth soccer players. Journal of Sports Sciences. 27(14), ss. 1509-1517.

Toering, T. E.-G. (2011, Januar). Self-Regulation of Practice Behavior Among Elite Youth Soccer Players: An Exploratory Observation Study. Journal of Applied Sport Psychology 23(1):, ss. 110-128.

Udry, E. G. (1997). Down but not out: Athlete responses to season-ending injuries. Journal of Sport and Exercise Psychology 19:, ss. 229–248.

Ullrich, P. &. (2002). Journaling About Stressful Events: Effects of Cognitive Processing and Emotional Expression. Annals of Behavioral Medicine, 24,, ss. 244-250. doi:10.1207/S15324796ABM2403_10

Wadey, R. E. (2011). Perceived Benefits Following Sport Injury: A Qualitative. JOURNAL OF APPLIED SPORT PSYCHOLOGY, 23, ss. 142–158. doi:10.1080/10413200.2010.543119

White, R. &. (2015, Juni). Resilience in Youth Sport: A Qualitative Investigation of Gymnastics Coach and Athlete Perceptions. International Journal of Sports Science & Coaching Volume 10.

Williams, M. (2000). The war for talent – Getting the best from the best. Great Britain: CIPD Publishing.

Wilson, D. B. (2019, January). “The zipper effect”: Exploring the interrelationship of mental toughness and self-compassion among Canadian elite women athletes. Psychology of Sport and Exercise Volume 40,, ss. 61-70. doi:https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2018.09.006